En halvtimes togtur sør for London kan en se vinranker på begge sidene av toglinja. Vinproduksjon er den raskest voksende landbrukssektoren i Storbritannia. Ambisjonene er store, men britene har òg bevist at de kan lage musserende vin på linje med det beste fra Frankrike.

Vått og kaldt

Klimaet i Sør-England blir sagt å være omtrent det same nå som det var i Champagne for 60 år siden, og selv om det er litt kjøligere her enn i boblehovedsetet, blir sørvende vinmarker brukte slik at solstrålene blir utnytta til fulle.

Å være vinbonde i et kjølig område er risikosport. Det kan være vanskelig å få druene heilt modne, men til gjengjeld får vinen god syrefriskhet, moderat alkoholnivå og fersk, kjølig fruktkarakter som minner om nyplukka frukt og bær – en stil stadig flere konsumenter setter pris på. Modningen av druene er en evig kamp mot klokka og nedbøren som melder seg seint på høsten. For det er ingen hemmelighet at England har mye regn. I sør, der mesteparten av vinmarkene ligger, er klimaet noe tørrere og varmere. Med stadig økende temperaturer på grunn av klimaendringene er de marginale dyrkingsforholdene i England snart historie. Den globale oppvarminga har gitt England ei mulighet til å produsere musserende vin i verdensklasse som ikke fantes for 20–30 år siden.

Rettnok er det framleis vanskelig å lage vin i England, og på grunn av det kjølige klimaet er det svært stor årgangsvariasjon. De beste områdene for vindyrking ligger helt sør i landet, fra Cornwall i vest til Kent i aust.

Kritthvit kalk

Jordsmonnet består av den samme kalkåren som starter i Champagne og går under Den engelske kanalen for så å dukke opp ved Dover og danne South Downs, et hundre kilometer langt kalkgrunnsområde.

Geologien varierer en hel del sør i England. Denne krithvite kalken i dybder på flere titals meter kjenner vi òg fra jordsmonnet i store deler av Côte de Blancs i Champagne. Men det er også leirejordsmonn og jordsmonn dominert av grønn sand og kalkstein. Sand og kalkstein sørger for god drenering i et regnfullt område.

Kalkholdig jordsmonn er viktig for å produsere musserende vin av høy kvalitet, då det ser ut til å være en sammenheng mellom høy syre og kalkstein. Den viktigste egenskapen til kalksteinen er evna til å holde på vannet som en svamp. Samtidig sørger den for at røttene ikke blir stående i vatn.

Bare for noen få år siden var det ingen musserende vin fra England å få kjøpt i Norge, i dag er det mer enn 50. Muligvis var det romerne som introduserte vinproduksjon under sitt inntog i Sør-England, men moderne engelsk vinhistorie starta først i 1952 då den første vinmarka blei planta i Hampshire. Det var ikke før på 1980-talet at en begynte å produsere musserende vin med hybrid-druer. Ti års tid seinere ble de tradisjonelle champagnedruene som Chardonnay, Pinot Noir og Pinot Meunier introduserte. Disse druesortene står nå for rundt 70 prosent av alt druemateralet i England.

Druene i England blir vanligvis hausta i månedsskiftet oktober/november. Det betyr at tiden på vinstokken er uvanlig lang og lengre enn i Champagne. Dette gjør frukta i vinene sterk, intens og overraskende robust. Engelsk musserende vin blir opplevd som mer direkte fruktdriven enn det vi normalt finner i vinene fra Champagne. Et annet forhold som òg bidrar til den gode frukta, er at avlingene er forbausende små. Det meste av engelsk musserende vin blir laga på tradisjonell metode, det vil si andregangsgjæring i flaska, med lang lagring av vinene på bunnfall, som i Champagne. Dei siste to åra har vi òg sett en økning i bruk av tankmetode på musserende vin fra England, en metode som er mest kjent fra produksjon av italiensk prosecco. Da kan produsentene levere musserende vin til en lavere pris, treffe en annen kundegruppe og kanskje bli en reell konkurrent til prosecco.

Med all begeistringen rundt musserende vin fra England er det lett å glømme at nesten en tredjedel av vinproduksjonen er stillevin. I kjølvannet av suksessen med engelske bobler følgjer vi opp med stille viner fra Sussex og Kent på klassiske druer i mai-lanseringa vår. Den varme sommeren i 2018 har bidratt til at produksjonen har økt, og vinene uten bobler av Chardonnay og Pinot Noir viser raskt økende kvalitet. Det ligger store mengder uoppdaga vinmark under de slakke grønne åsene sør i England. Det betyr at det i åra som kjem, vil dukke opp mange nye og interessante produsenter. Det engelske vineventyret har knapt starta.

Det kjølige klimaet gjør at det ikke er mangel på syre i druene som vokser på de britiske øyene. Høy syre er sjølve essensen i musserende vin, syra er det som gir vinen ryggrad, lagringsevne og grep. I musserende vin er det ikke så stort behov for fruktkonsentrasjon, det har en derimot i stille vin. Uten god fruktkonsentrasjon vil en stille vin virke kjedelig med ei ubehagelig høy syre. Med godt arbeid i vinmarka og bruk av kloner som er betre eigna for kjølig klima, er britisk hvitvin og rødvin i vinden.

Druer i England

Selv om Chardonnay og Pinot Noir skaper størst interesse og er de viktigste druene for musserende vin, er drua Bacchus flaggskipet i porteføljen av engelsk stille vin. Bacchus er ei aromatisk hvitvinsdrue som er en krysning av Silvaner, Riesling og Müller-Thurgau. Den ble utvikla i Tyskland på 1930-talet og trives godt i engelsk klima. I tysk klima produserer drua viner med høyt sukkerinnhold og låg syre med lite struktur og balanse. I England får druen derimot kortere vekstsesong og lavere avkastning og gir aromatiske viner med god friskhet og kan sammenlignest med Sauvignon Blanc.

Chardonnay fra England har mye til felles med chablis og vil typisk ha et preg av mineralitet og grønne epler med høy friskhet.

Pinot Noir gir rødviner med lav alkohol og elegante aromaer av lyseraude bær. Det blir laget lite rødvin i Storbritannia, og vintypen blir av mange sett på som en raritet, slik en gjorde med musserende vin herifra for noen få år siden.

Kent og Sussex

Sussex er den britiske regionen som produserer mest vin og har eige PDO-vern. Protected Designation of Origin er den sterkeste av de geografiske opphavsnevningene i EU. Det blir gitt til unike produkt, både mat og drikke, fra et definert område og stiller spesifikke krav til råvarer, tilvirkingsmetode og lagring. Champagne, parmaskinke og tørrfisk fra Lofoten er eksempel på produkt med PDO-vern.

Kent ligger øst for Sussex, ved Den engelske kanalen overfor Calais. Dei ikoniske kvite kalk-klippene i Dover utgjør kystlinja til Kent og gir utmerket demonstrasjon av kor djupt dette kalk-jordsmonnet er.

Området blir kalt Englands hage og er kjent for frukttre og dermed sider-produksjon òg. Vinprodusenter fra Kent rapporterer om ei interesse for vinene sine som er så stor at de ikke klarer å lage nok vin. Epletre blir røska opp, og golfbaner og grønsaksåkrer blir kjøpte opp for å plante druer. Tradisjonsrike champagne-produsenter har også kjøpt opp vinmarker i området.

Klima: Kent har, som Sussex, et varmere klima enn resten av England og er godt eigna for vin- og siderproduksjon. Sussex er en av de mest solrike stedene på de britiske øyene.

Druer: Chardonnay, Pinot Noir, Pinot Meunier, Bacchus og Ortega utgjør mesteparten av plantene. Disse druesortene har erstattet tyske hybrider som ble planta på 70-talet.

Jordsmonn: Underliggende kalk med leire, sand og flint.