Tekst: Bengt Morten Wenstøb
Georgia viner
Georgia har en eldgammel vinhistorie det er verdt å bli kjent med. Landet har en kompleks topografi og geologi.
Det er utfordrende å dyrke druer i Georgia, men de lykkes åpenbart. Foto: Vinmonopolet.no
Georgia har en eldgammel vinhistorie det er verdt å bli kjent med.
Landet har en kompleks topografi og geologi som gjør det utfordrende å dyrke druer, men de lykkes åpenbart.
Det er ti vindyrkningssoner i Georgia: Kakheti og Kartli i sydøst, Meskheti i syd, Imereti i midten, Racha og Lechkhumi i nord, og Adjara, Guria, Samegrelo og Apkhazeti ved Svartehavet.
Kakheti, som alltid har vært den viktigste vinregionen i landet, omfatter også det rike landbruksområdet i den sydøstlige delen av landet i Alazani- og Iori-dalene.
Georgia har tradisjon for å bruke Qvevri, som er store, eggformede terrakotta-leirpotter, som brukes til gjæring og modning av vin. Qvevri er konstruert ved hjelp av noen av de originale teknikkene som ble utviklet ved keramikkens fødsel for mange tusen år siden.
Ville vinplanter er utbredt i Georgia og er opphav til flere lokale druetyper. Noen vindruer du vil finne og som for oss er ukjente er tsolikouri, tsitska, krakhuna, kisi og saperavi. Lokale druer gir også opphav til litt annerledes
og spennende vinstiler.
Vinene fra Baias wine kan serveres til sjømat. Foto: Carl Henrik Amundsen
For å bli bedre kjent med viner fra Georgia valgte jeg fire fra Vinmonopolets rikholdige sortiment. Tre hvitviner og en rødvin gir mulighet til å vurdere noe av Georgias vinverden. Disse var Baia’s Tsolikouri og Baia’s Tsitska, Tsolikouri, Krakhuna produsert av Baia’s wine, og Gurashvili’s Kisi Qvevri 2017 og Gurashvili’s Saperavi Qvevri 2017 produsert av Gura.
Baia’s vin er en liten familiedrevet gård i vestlige Georgia. De har produsert vin i flere generasjoner. De senere årene har de produsert økologisk vin. De produserer både hvite og røde viner. En av de sentrale druene i deres vinproduksjon er otskhanusi sapere.
Vingården til Gurashvilis Sapheravi ligger ved et skogsområde med brunt, tykt, lett sandholdig og steinete jordsmonn, der den gjennomsnittlige årlige temperaturen er 15°C. I de varmeste månedene (juli-august) ligger temperaturen på 30°C og i vintermånedene er temperaturen på rundt 0°C – 3°C.
Den første hvitvinen, en Baia’s Tsolikouri laget på vindruen tsolikouri, er et spennende bekjentskap. En vin med noe eplepreg, noen vil også hevde sitrus eller kanskje honning. Denne vinen bør luftes godt og serveres ved riktig temperatur for å få frem vinens kvaliteter. Den kan serveres til sjømat, men også lette kjøttretter.
Den andre vinen fra Baia’s er noe annerledes. Selv om denne også er en hvitvin har den en annen blend av druer. Med 60 % tsolikouri, 20 % tsitska og 20 % krakhuna. Med et preg av sitrus og honning er det også mulig å prøve denne vinen opp mot litt utradisjonelle retter som kylling og ost, men også blåskjell.
Gurashvili’s Kisi Qvevri 2017 er en krevende vin, men med muligheter for spennende matkombinasjoner. Foto: Carl Henrik Amundsen
Den tredje vinen, Gurashvili’s Kisi Qvevri 2017, er laget på vindruen kisi og har et snev av aprikos i sitt smaksutrykk. En litt krevende og noe annerledes vin enn de to første. Selv om et naturlig valg her kunne være sjømat ville jeg også ha prøvd pasta med tomater eller grillet kjøtt en sommerdag. Prøv deg frem og se hva du liker best. Med ukjente druer får man nye erfaringer og smaker og kanskje finner du en kombinasjon av mat og vin som gir en dypere opplevelse av Georgia.
Så må vi selvfølgelig smake en rødvin. Valget falt på Gurashvili’s Saperavi Qvevri 2017. En vin laget på vindruen saperavi. Vinen kommer fra Kakheti, en av Georgias viktigste vinregioner. Denne vinen krever kraftig mat som grillet kjøtt og gjerne godt krydret. Fettrik mat er også et godt alternativ. Noe duft av mørke bær, også solbær.
En utfordring i møte med ukjente viner fra nye vinland er forventningen om at vinene skal smake som de tradisjonelle vinlandene som Frankrike, Italia og Portugal. Slik er det ikke. Våger du å åpne sansene for noe nytt og annerledes har du mye å glede deg til. Lokale druer og andre tradisjoner gir også mulighet til å prøve nye matretter.
