I forrige uke var vi på reise med reisearrangøren Vin og Matglede og fikk oppleve en av verdens vakreste og underligste vinområder. Portugals vin-historie startet visstnok med fønikerne som etablerte seg syd i landet, rundt ca 600 år f. Kr., og eskalerte da romerne invaderte landet 219 f. Kr. Romerne etablerte vindyrking så langt nord som i Dourodalen, muligens verdens vakreste dal, i det minste en av dem. For her har dyrking av vin gitt den fantastiske dalen det lille ekstra i forskjønnelse.
Fra kvantitet til kvalitet. I den nordlige og sentrale delen av Portugal har vinproduksjonen vanligvis vært styrt av store kooperativer, og fokus var kvantitet på bekostning av kvalitet. Enkelte har hevdet at Portugisisk rødvin er som å slikke trestammer, og det ikke helt uten grunn, men i dag er ståa en helt annen.
Med Portugals inntreden i EU i 1986 fulgte økonomiske endringer, og mens kooperativenes dominans og fokus fikk stadig mindre tilhengere, vokste det frem flere private vinprodusenter med større ambisjoner – EU-medlemskapet åpnet ikke bare opp for større markeder, men gjorde det også mulig å investere nye moderne produksjonsanlegg.
Dourodalen – en naturperle for vin. Området er mest kjent for portvin, men i dag produserer stadig flere vinprodusenter vanlig «stillvin» som smaker meget godt! I Portugal vet de forøvrig å sette pris på historie, kultur og egne tradisjoner, og ettersom portvin lenge har vært en ettertraktet eksportvare, ble Dourodalen en av de første vinområdene i Europa som fikk tildelt egen appellasjon – dette for å sikre portvinenes autentisitet.
I tillegg til å definere et geografiske område, ble det satt krav til hvilke druesorter som kunne benyttes i vinproduksjonen – også her har Portugal hatt fokus på egenart og heldigvis for det, for de lokale druesortene er særdeles godt egnet for det portugisiske lynne, samt klima og jordsmonn – og vinverdenen ville blitt svært kjedelig om alle dyrket Cabernet sauvignon og Chardonnay.
Douroelven som åler seg som en gigantisk, søvning slange gjennom Dourdalen, gir ypperlige kår for blant annet vinproduksjon. Elven er ca 895 km lang, av dette renner 570 km av elven i nabolandet Spania, hele 112 km danner grense mellom de to rivalene og de resterende 213 kilometer flyter utelukkende i Portugal. Elven renner fra nordøst og munner ut i Atlanterhavet i vest ved havnebyen Porto som har gitt navn til portvinene.
Spesielt grottene i Vila Nova de Gaia området på sydsiden av elven og byen, var godt egnet for pakking, transport og eksport av hetvin..
Varm, varmere, varmest, og bratt, brattere, brattest. Klimaet er nokså stabilt, men sprikende i den forstand at det er usedvanlig tørt og varmt om sommeren og det motsatte om vinteren. Både fjellene og elven gjør sitt til at vinproduksjon er mulig – og ikke minst menneskets kreativitet og innsats – for i Dourodalen kommer ordtaket «der ingen skulle tru, at nokon kunne bu» virkelig til sin rett.
At det noen i det hele tatt kom på tanken å fjerne trær, stein og urvekster i de stupbratte skråningene, for så å bygge terrasser og plante druestokker – er mildt sagt forunderlig.
Romerne må jo med dette sies å ha vært uten magemål og kanskje også uten forstand – men av og til er det nettopp dette som gir fremskritt og utvikling. I dag er det rundt 3300 vingårder – Quintas – i produksjon i den vakre dalen som deles inn i tre vinområder som er følgende; Baixo Corgo, Cima Corgo og helt øverst i elveløpet, Douro Superior, hvor det kan bli ekstremt varmt om sommeren.
Porto – en meget ujålete og sjarmerende by! Porto, også kjent som Oporto på engelsk – er Portugals nest største by etter Lisboa. Byen ligger ved Douro-elvens elvemunning i Nord-Portugal, og Portos «gamleby» ble proklamert i World Heritage Site av UNESCO i 1996.
I 2014 ble Porto valgt til « The Best European Destination» av de Beste Europeiske Destinasjoner Agency.
Vår herlige vinreise i Dourodalen med Vin og Matglede er vanskelig å skildre med tekst og bilder. Dourdalen må simpelthen oppleves. Naturen, med elven som midtpunkt og de bratte skråningene dekket av vinranker sirlig plantet i terrasser som fint rammer inn det hele, er ikke bare utrolig vakker, men unik. Roen en føler når en er i Dourodalen, samt energien som vitner om hardt arbeid, tradisjoner og kultur – er praktisk talt slående. I tillegg til det vakre skuet, vil du garantert glede deg over de fantastiske luktene av blomster og vill natur. Og når du på toppen av det hele kan nyte mat i særklasse og mye god vin – så er du bokstavelig talt ikke langt fra himmelriket.