Jeg husker godt glade studentdager, selv om det er lenge siden nå. Noe av gleden ble ytterligere forsterket av inntak av mye, ja mange vil kanskje si for mye, vin. Ofte var den ungarsk. Ikke fordi den var spesielt god, men den var billig….
Jeg husker godt glade studentdager, selv om det er lenge siden nå. Noe av gleden ble ytterligere forsterket av inntak av mye, ja mange vil kanskje si for mye, vin. Ofte var den ungarsk. Ikke fordi den var spesielt god, men den var billig. Spesielt huskes Feteasca. Ja, den het bare det, til tross for at det er navnet på en drue som ble og blir mye brukt i Øst-Europa. Den kostet 8,75 for en helflaske, og ble fortært i kassevis.
Så når jeg i dag hører om ungarsk vin, tenker jeg Feteasca eller Egri Bikavér, og dømmer hele det tidligere Øst-Europa nord og ned. Jeg glemmer at masseproduksjonen av vin som fant sted under tiden med kommunistisk planøkonomi, i stort var beregnet på det sovjetiske markedet, og kvaliteten deretter. Ting er annerledes nå, og det skulle jeg snart få erfare.
Omvendelsen fant sted ganske nylig, og manifesterte seg på en Ungarn-tur jeg ble invitert med på av Einar i Mat- og Vinglede. Min erfaring med landet begrenser seg til at jeg har hørt at Budapest er en flott by, og at Donau er blå. Bare én av disse tingene skulle vise seg å være riktig. Budapest er en flott by, og har mye å by på både for den kulturelt interesserte så vel for den som er mer interessert i bordets gleder. Undertegnede tilhører siste kategori, men fant også stor glede i å beundre arkitektoniske perler fra en svunnen og mer grandios tid. Det er mer enn tydelig at byen og landet er rikt på historie og dramaturgi verdig en Hollywood manusforfatter. I dag er byen stort sett et fredelig og komfortabelt sted å oppholde seg, selv om den nåværende statsminister Viktor Orbán har kommet med uttalelser som bekymrer vestlige statsledere. Dette merker man imidlertid lite til i en by som er glad i å feste og som setter pris på sine turister. Restauranter fra det enkleste til det mest luksuriøse, og det samme kan sies om hoteller, for ikke å snakke om spa-anlegg og muligheter for å bøte på det vellevnet mange av oss utsetter kroppene våre for. At Budapest også regnes som Europas rimeligste hovedstad, er heller ikke en ulempe for nytelsessøkende nordboere. Det er faktisk litt merkelig at ikke flere finner veien hit.
Men det var vin vi var her for, og mine øyne ble åpnet under et besøk hos Bock i Villány. Et besøk våre kompetente guider fra Robinson Tours organiserte. Villány er den regionen i Ungarn med best rykte når det gjelder rødvin, og Bock er, så vidt jeg har forstått, blant det ypperste. Og, jeg ble virkelig slått i bakken av den kvaliteten de demonstrerte. Fra en relativt rimelig Bock Cuvée i klassisk Bordeaux-stil med 60% Cabernet Sauvignon, 30% Cabernet Franc og 10% Merlot, til den eksklusive Capella-vinen som kun blir produsert i de beste år, var det en opplevd kvalitet som overgikk mine forventninger mange ganger. At vingården i tillegg frister med en topp restaurant og et meget komfortabelt hotell med spa, gjør et besøk her til nesten en nødvendighet for den vin-interesserte. Villány ligger to til tre timers kjøring fra Budapest på flotte veier.
Dette besøket førte til økte forventninger som heldigvis ble innfridd av viner fra Balaton, Eger og Tokaj. Faktisk åpenbarte det seg såpass mye positivt at det skal ikke bli lenge til neste besøk, for Ungarn viste seg fra sin beste side, og det er ingen tvil om at som vinland, bør det bli bedre kjent i Norge.